|
Besøksinformasjon
Besøkende kan henvende seg i ekspedisjonen i tredje etasje. Newton-rommet er rom 6-204.
Nannestad kommune
Prosjekteier
Nannestad videregående skole
|
|
Newton Realfagsenter Nannestad
Newton Realfagsenter Nannestad
Newton Realfagsenter Nannestad planlegger å starte med tre moduler fra februar 2009; Energi for framtida, Bioteknologi, og Rom- og luftfart.
Plassert sentralt på Østlandet, i umiddelbar nærhet til Gardermoen og med kort avtand til forsknings- og universitets-/høyskolemiljøene i Lillestrøm og Oslo, har Nannestad videregående skole begynt å planelgge sitt Newton-rom. Mange tunge næringslivsaktører er lokalisert i nærområdet, og man håper å kunne inngå viktige samarbeidsavtaler med flere av disse. Et viktig element i denne satsningen er videre at de omkringliggende ungdomsskolene skal dras inn i forhold til både utvikling og drift/bruk av Newton-rommet gjennom et prosjekt som omhandler kontinuitet i det trettenårige skoleløpet (jf Kunnskapsløftet).
Nannestad videregåene skole er en nybygd skole (oppstart høsten 2003), som tilbyr seks programfagområder om omfattende kursvirksomhet i flunkende nye omgivelser. Skolen, som har drøyt 700 elever, tar mål av seg å bli den viktigste realfagskolen på Østlandet!
Se http:/nannestad.vgs.no
Newton-modul nr 1131: Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon
Lære bruk av stereolupe og mikroskop sammen med kamera og bruke bildene/filmen til å lage en digital presentasjon.
Elevene arbeider parvis eller i mindre grupper.
Utgangspunktet kan være studie av biotiske eller abiotiske faktorer i et økosystem (planter, dyr, jordsmonn, berggrunn).
Besøket er beregnet å vare en skoledag.
Forarbeid: Elevene må kjenne til økosystemene og velge tema og hva som skal studeres. Besøksklassen kan ha med materiale fra "sitt økosystem" for studie.
Tema for studie må varsles Newtonrommet minst ei uke før besøket finner sted.
Det er en fordel dersom elevene har kjennskap til bruk av PowerPoint og/eller Photo Story.
Etterarbeid: Fullføre redigering og presentasjon av resultatet i klassen/skolen.
Newton-modul nr 1235: Verdensrommet
Elevene lærer om verdensrommet, tilpasset læreplanmålene for de ulike alderstrinn og etter besøkskolens ønsker. Avhengig om undervisningen skjer på dagtid eller kveldstid (og væravhengig), kan elevene se på planeter, månen og stjerner i skolens Meade 10” Schmidt-Cassegrain teleskop. (www.meade.com).
Dagsmodulen består av tre temaer. Besøkslærer kan velge tre av de fire temaene.
1. Raketter. Elevene får en innføring i den historiske utvikling til raketter og om fremtidige rom prosjekter. De blir vist moderne kompositt materialer som brukes i nåtidens romfartøy. De får praktiske oppgaver om styringsfinner og spørsmål knyttet til vekt, løft og drivstoff.
2. Teleskoper. Teleskoper samler mer en lys. Vi har optiske teleskoper, radioteleskoper og høy-energetisk teleskoper. Disse gir mye informasjon utover synlig lys. Elevene blir presentert for det elektromagnetiske spektret og hva dette kan gi oss av informasjon. Elevene får praktiske oppgaver i bruk av linser og prismer. De kan lage enkle optiske teleskoper. Deretter kan de observere verdensrommet gjennom en 10 tommer Schmidt-Cassegrain teleskop med GPS styring hvis vær tillater det.
3. Stellar software. Elevene jobber i mindre grupper med og navigerer i universet ved hjelp av moderne software. Høyoppløselig bilder og informasjon om himmellegemer som planeter, stjerner, sorte hull og fjerne galakser er lett tilgjengelig. Softwaren som brukes i denne modulen stiller strenge krav til PC ytelse.
4. Jordas plass i solsystemet. Klima, vær, geologi og alt liv på jorda påvirkes av bevegelsene til sola og månen. Elevene lærer om atmosfæren og kreftene som oppstår på grunn av sola og månen og hvordan dyr og planter finner seg til rette i en dynamisk verden. Stikkord: fotosyntese, erosjon, tidevann, årstider og forurensning.
Newton-modul nr 1264: Bygg en vindmølle!
Elevene skal i denne modulen bygge en modellvindmølle med generator fra grunnen av. Vindmøllen er en vertikalakslet Savonius-turbin, basert på en design utviklet av den finske ingeniøren S.J. Savonius i 1922. Hans idé var å montere to halvsylindre på en vertikal aksling; vindturbinen var enkel å bygge og roterer helt uavhengig av vindretningen. Den var imidlertid litt mindre effektiv enn vanlige horisontalakslete turbiner – blant annet fordi den aerodynamiske utformingen av rotorbladene ikke gir noen flyvingeeffekt. Generatoren er en enkel såkalt ”permanentmagnetalternator” som produserer pulser av vekselstrøm. Den gjør det ved at sterke magneter roterer over spoler av tynn kobberledning. Hver gang en magnet passerer over en spole, induseres det spenning i spolen. Med fire spoler koblet i serie firedobles spenningen. Dette er den enkleste og kanskje mest effektive måten vi kan produsere elektrisitet på, og det er I bunn og grunn det samme prinsippet som brukes I nesten alle vindturbiner. Elektrisitetsproduksjonen fra en vindturbin varierer med vindhastigheten, så for å kunne utnytte denne praktisk er man avhengig av at energien kan lagres. Vanligvis omformes vekselstrømmen fra en vindturbin til likestrøm som kan brukes til å lade opp batterier. Eventuelt kan energien fra vindturbinen (eller andre fornybare energiomformere som for eksempel solceller) brukes til å produsere hydrogen som kan lagres og ved hjelp av en brenselcelle gi elektrisitet ved behov.
|